Bare Åsane er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer.
Blodgivning

Trenger flere som kan gi livsviktige dråper

Bioingeniør Maren Sellevoll håper enda flere melder seg som blodgivere. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Bioingeniør Maren Sellevoll håper enda flere melder seg som blodgivere. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Med jevne mellomrom besøker Blodbussen Åsane for å få påfyll av potensielt livreddende blod fra åsabuen. Det er stadig behov for flere givere.

– Vi er avhengig av at folk kommer jevnt og trutt, sier Maren Sellevoll, fagansvarlig bioingeniør i Helse Bergen.

Torsdag var hun på jobb i den røde bussen der registrerte blodgivere i tur og orden kan komme innom for å gi blod.

En som tok turen innom bussen for å donere en halvliter, var Knut Helge Simonsen. Han har vært trofast giver gjennom mange år.

– Dette er gang nummer 81 at jeg gir blod. Kona jobbet på Haukeland før. Hun ga blod, og sa jeg også burde gjøre det, sier Simonsen.

Knut Helge Simonsen gav blod for 81. gang. Her tapper helsesekretær Bente Vindenes blod fra armen hans. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Knut Helge Simonsen gav blod for 81. gang. Her tapper helsesekretær Bente Vindenes blod fra armen hans. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Etter at blodet er tappet fra armen hans, fraktes det til blodbanken på Haukeland. Der skilles de røde blodcellene, blodplatene og plasmaet fra hverandre og lagres til bruk. Plasmaet kan fryses, de røde cellene holder seg i omtrent en måned, mens blodplatene har en holdbarhet på bare en uke etter tapping.

Det er med andre ord behov for jevnlig påfyll.

– På generell basis ønsker vi flere registrerte blodgivere. Både for å ha mindre belastning per blodgiver, men også i et beredskapsperspektiv er det greit å ha flere givere. De fleste er i en rullering der de gir og så har karantene. Det merkes at behovet øker i perioder nær høytider når mange er bortreist, og i perioder med mye sykdom, sier Sellevoll.

– Er det mye operasjoner, ulykker eller ting som har høyt forbruk, får vi det travelt med å fylle på i ettertid. Da må det jobbes ekstra for å klare å få nok givere til å fylle opp.

Den største tappestasjonen for blod er på Haukeland, der de på en god dag kan tappe opp mot 100 poser. Bergen blodbank har også en tappestasjon på Voss.

Samtidig kjører Blodbussen rundt til en rekke faste stoppeplasser i Bergen, så blodgivere kan gi blod i nærmiljøet sitt uten å reise helt til sykehuset.

– Blodbussen gir absolutt et godt bidrag. På en god dag tapper vi 30-40 poser. Vi merker det på beholdningen når Blodbussen ikke er i drift, sier Sellevoll.

De fleste som går om bord i Blodbussen har fått innkalling på forhånd. Det er også mulig å melde seg som ny giver i bussen, men aller helst ønsker personellet at man først registrerer seg på giblod.no.

– Da får man en time til prøvetaking, der vi undersøker om det er mulig å bli blodgiver. Mye drop-in går ut over de giverne som kommer for å gi blod. Særlig på Blodbussen der det er begrenset kapasitet.

De ansatte om bord i bussen rullerer mellom å være i blodbanken og på Blodbussen.

– Det er veldig givende å jobbe på tappestasjonene. Det er alltid hyggelige givere, og vi treffer nye mennesker hver dag. Jeg trives godt med det. Det er et viktig arbeid vi gjør, både giverne og vi som jobber her.

Blodbussen kjører mellom en rekke stoppeplasser i Bergen. I Åsane stopper den utenfor Åsane senter. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Blodbussen kjører mellom en rekke stoppeplasser i Bergen. I Åsane stopper den utenfor Åsane senter. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Amalie Nord Hagen, Daniela Elvebakk Mala og Eirik Langeland Fjeld

Tips oss

Skjer det noe der du er? Eller er det noe du synes vi skal skrive om?

Send en e-post til
tips@bareasane.no