Lærerne har nå fått avgjørelsen etter fjorårets langvarige streik som ble stanset av regjeringen. De har ikke fått medhold i sine krav.
– Hovedtariffavtalen i KS-tariffområde mellom KS og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene i Unio gjøres gjeldende fra 27. september 2022 til 30. april 2024, heter det i avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda.
Det betyr at lærerne får den tariffavtalen de streiket mot.
Lærerstreiken pågikk i nesten fire måneder, før regjeringen satte ned foten og sendte den til tvungen lønnsnemnd. Det betyr at lønnen avgjøres av Rikslønnsnemnda.
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, reagerer sterkt.
– Dette er kynisk maktbruk fra KS, sier han.
Forbundet har regnet ut at kommunene har spart 850 millioner kroner på lærerstreiken. Nå ender lærerne opp med mindre lønn enn om de hadde godtatt et av forslagene underveis i meklingen.
– KS og nemnda sørger for å frata lærerne nesten et halvt års lønnsøkning ved å sette senest mulig virkningsdato for fjorårets lønnstillegg. KS kunne valgt å stå ved sitt tilbud fra prosessen med mekler om virkningsdato fra 1. juni, sier Handal.
Handal minner om at da streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd i fjor høst, var beskjeden fra KS at nå må partene se framover og bygge opp gjensidig tillit.
– Nå har vi på nytt erfart en steil holdning fra KS som bare bidrar til å forsterke konflikten og det læreropprøret vi så under streiken, sier han.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier kommuner og fylker har spart flere hundre millioner kroner under streiken. Jeg forventer at det er penger som nå kommer elevene til gode, sier hun.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Utdanningsminister Tonje Brenna sier lærerstreiken fikk alvorlige konsekvenser, men eksamen vil gå som planlagt og blir ikke avlyst.
– Lærerstreiken får ingen konsekvenser for eksamen, slo kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fast på en pressekonferanse onsdag.
– Eksamen er en viktig del av sluttvurderingen til norske elever, sier Brenna, ifølge TV 2.
Brenna erkjenner at streiken har ført til alvorlige konsekvenser for mange barn og unge, og deres muligheter for opplæring. Hun sier hun kommer til å følge med ekstra godt fremover på situasjonen ute i skolene, skriver VG.
Hun lover å følge ekstra godt med på situasjonen i skolene fremover, og at elevene som er hardt rammet blir fulgt opp.
Kunnskapsministeren ber også kommunene bruke pengene de har spart under lærerstreiken til å styrke tilbudet til elevene.
– Kommuner og fylker har spart flere hundre millioner kroner under streiken. Jeg forventer at det er penger som nå kommer elevene til gode, sier Brenna.
Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at lærerstreiken er over etter 15 uker. Foto: Amanda Iversen Orlich / NTB
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier hun er glad for at elevene kan vende tilbake til skolen etter at regjeringen tirsdag kveld grep inn i lærerstreiken.
– Jeg er veldig glad for at elevene nå kan komme tilbake til skolen. Streik har store konsekvenser for livene til barn og unge både med tanke på at de rammene skolen gir dem i hverdagen forsvinner, men også når opplæringstilbudet ikke er som det skal være, sier Brenna til NRK.
Tirsdag kveld kunngjorde arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) at regjeringen griper inn i lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd. Dermed er 15 uker med streik avsluttet.
Brenna sier skolene nå må vurdere om det er behov for å ta igjen tapt læring for de elevene som har vært hardest rammet av streiken.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik forutsetter at regjeringen har gjort nødvendige avveininger før den grep inn for å avslutte lærerstreiken. Foto: Carina Johansen / NTB
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier hun forutsetter at regjeringen har gjort de nødvendige avveiningene før lærerstreiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
– Vi forutsetter at regjeringen ikke iverksetter tvungen lønnsnemnd uten at det foreligger fare for liv og helse, eller at andre tungtveiende samfunnshensyn blir berørt. Vi går derfor ut ifra at regjeringen har gjort de nødvendige avveiningene i det som er en veldig vanskelig situasjon, sier LO-lederen.
Hun minner om at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet å jobbet for å innlemme Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) kjernekonvensjon i norsk menneskerettslov.
– Vi går derfor ut fra at de tilfellene der norske myndigheter har fått kritikk av ILO for bruken av tvungen lønnsnemnd, blir grundig behandlet i dette arbeidet, sier hun.
Arbeidsgiversiden i lærerstreiken, KS, sier de er glade for at streiken nå blir avsluttet etter at regjeringen besluttet å foreslå tvungen lønnsnemnd.
– Det er svært synd at partene ikke klarte å bli enige om en løsning og at det må tvungen lønnsnemnd til. Men vi er svært glade for at 150.000 barn og unge som er rammet av streiken, nå kan komme tilbake på skolen, sier KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.
Regjeringen ved arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) foreslo tirsdag kveld tvungen lønnsnemnd for å avslutte lærerstreiken. Streiken har pågått siden juni. At tvungen lønnsnemnd blir foreslått, betyr at lærerne skal tilbake på jobb så fort som mulig, trolig allerede onsdag morgen.
– Nå må partene se framover og bygge opp gjensidig tillit. Vi må finne ut hvordan vi kan samarbeide bedre med hverandre, og med politiske myndigheter, om å utvikle skolen slik at den blir best mulig, sier Gangsø.
Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sier det er sterkt beklagelig at regjeringen griper inn i lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd. Foto: Terje Pedersen / NTB
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er skuffet og sier det er sterkt beklagelig at regjeringen nå griper inn i lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.
– Det er en mørk dag. KS har vunnet fram, og skolen tapte, sa Handal til pressen etter at det tirsdag kveld ble kjent at regjeringen griper inn i lærerstreiken.
– Det er sterkt beklagelig at regjeringen har valgt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. De påtar seg nå et stort ansvar for det som har vært grunnlaget for konflikten, la han til.
Handal har flere ganger sagt at Utdanningsforbundet har opplevd KS som tilbakelente gjennom hele streiken og har tidligere beskyldt dem for å styre mot tvungen lønnsnemnd.
– De har villet alt annet enn å sitte ved forhandlingsbordet med lærerne. De har brukt konflikten til å snakke ned lærerkompetansen.
Dersom det ikke skjer noen nye møter eller samtaler denne uken, vil lærerstreiken trolig ende i tvungen lønnsnemnd, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Forskeren sier til Utdanningsnytt at hun tror streiken går mot slutten.
– Hvis ikke partene kommer til enighet innen rimelig tid tror jeg tvungen lønnsnemnd er et ganske sannsynlig utfall. Det vil si at man bør se villighet til å møtes og bevegelse i løpet av denne uka, sier Nergaard.
Hun tror imidlertid regjeringen i alle fall vil vente ut uka med å gripe inn.
– Jeg er litt usikker siden de aktuelle statsrådene så langt holder god avstand og åpenbart har veldig lite lyst til å gripe inn, sier hun.
Hun mener både lærerorganisasjonene og KS ser streiken som en belastning.
– Så vil jo en eventuell lønnsnemnd avslutte en konflikt som nå er belastende for begge sider, både omdømmemessig og også økonomisk for de streikende lærerorganisasjonene, sier Nergaard.
Nå er 8450 medlemmer i Utdanningsforbundet ute i streik. Fra mandag neste uke tas ytterligere 100 lærere ut.
Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet advarer regjeringen mot å gå inn med tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken. Forbundet trapper opp med 200 nye lærere i streik til uka, 100 på mandag og 100 på tirsdag. Foto: Amanda Iversen Orlich / NTB
Utdanningsforbundet tar ut drøyt 100 nye lærere i streik fra neste tirsdag.
Mjølkeråen skole i Åsane er den eneste Bergensskolen som rammes i denne runden, skriver BT.
I en pressemelding advarer Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal regjeringen mot å gå til tvungen lønnsnemnd.
– Det er et læreropprør vi ser nå. En lønnsnemnd vil avslutte streiken, men ikke problemene i sektoren. Regjeringen vil da ha bidratt til at lærerne sannsynligvis forblir lønnstapere, lærermangelen vil øke og andelen «lærere» som underviser uten lærerutdanning øke, sier han.
Handal understreker at det er en kraftig frustrasjon blant lærerne.
– Jeg frykter at en lønnsnemnd vil gi flere demotiverte lærere. Det er det siste skolen og elevene trenger nå. Denne konflikten bør løses av partene, sier forbundslederen.
Opptrappingen skjer etter at meklingen i den pågående lærerstreiken på ny brøt sammen i helgen.
Barneombud Inga Bejer Engh er spesielt bekymret for hvordan lærerstreiken påvirker barn i en sårbar situasjon. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barneombud Inga Bejer Engh mener lærerstreiken vil kunne føre til et etterslep på læring som det ikke blir mulig å ta igjen. Hun ber regjeringen ta et valg.
– I løpet av de neste dagene må regjeringen sørge for å ha et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere om de skal gripe inn i konflikten eller ikke. Vi er kommet dit at regjeringen må vise hva de vekter høyest slik situasjonen er nå, streikeretten eller barns rettigheter. En langvarig streik i etterkant av en pandemi gjør at vi nå er i en helt særegen situasjon, skriver barneombud Inga Bejer Engh i en epost til NTB.
– Vi vil kunne få et etterslep på læring som det ikke blir praktisk mulig å ta igjen. Dette er særlig alvorlig for avgangselever, sier Bejer Engh videre.
Lærerstreiken fortsetter etter at partene ikke klarte å bli enige hos Riksmekleren søndag.
– Innspill vi har fått, og det vi leser om i pressen, tilsier at situasjonen er alvorlig for mange barn, spesielt de som er i en sårbar situasjon. Dette kan være barn med ulike utfordringer som trenger rammer i livet sitt for å kunne fungere godt, avslutter Bejer Engh.
Søndagens mekling i lærerstreiken første ikke fram. Foto: Alf Simensen / NTB
Lærerstreiken fortsetter etter at partene ikke klarte å bli enige hos Riksmekleren. Situasjonen blir mer og mer alvorlig for hver dag som går, sier kunnskapsministeren.
Etter litt over fire timer hos Riksmekleren søndag ettermiddag ble det klart at avstanden mellom partene fortsatt er stor.
– Med den avstanden som er mellom partene, så har jeg ikke noe grunnlag for å legge fram en skisse til en løsning, sier Riksmekler Mats Ruland..
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal var alt annet enn fornøyd med motparten KS etter søndagens møte.
– Jeg synes det er svært alvorlig at vi ikke har en arbeidsgiver som klarer å finne en løsning som gjør at lærerne henger med i lønnsutviklingen.
Hans inntrykk er at mandatet til KS sto i veien for å finne løsningen de trengte, noe KS avviser.
– Det som ligger på bordet fra KS, vil føre til at lærerne vil være lønnstapere kommende år. Det kan ikke lærere i Norge akseptere, sier Handal.
Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, kaller situasjonen alvorlig.
– Vi har strukket oss utrolig langt i håp om å få elevene tilbake i klasserommet og lærerne tilbake på jobb.
Han sier de har lagt nye penger på bordet og formulert ut ulike typer tiltak som kunne ha bidratt til at organisasjonene kunne få innfridd mange av kravene de har hatt i flere år.
Utdanningsforbundet har for andre gang på to dager avslått Vestland fylkes søknad om dispensasjon fra streiken for lærere ved åtte videregående skoler i Bergen.
To av skolene ligger i Åsane: Åsane vgs. og Tertnes vgs.
– Dette er fortsatt en generell søknad. Dette er et forsøk fra Vestland fylke om å framprovosere noe for å avslutte streiken, sier lokallagsleder Bente Myrtveit i Utdanningsforbundet til Bergens Tidende.
Søndag avslo de igjen Vestland fylkes søknad om dispensasjon fra lærerstreiken ved åtte videregående skoler i Bergen.
Også lørdag avslo de en søknad om dispensasjon fra streiken ved skolene. Da ba de fylkeskommunen om å sende inn søknader for hver enkelt lærer slik det er beskrevet i Hovedavtalen, men forbundet er fremdeles ikke fornøyd.
– Vi oppfordrer Vestland fylkeskommune til å sende inn en søknad basert på enkelte lærer over gitte tidsperioder, for barna de mener har behov for det, sier Myrtveit.
Utdanningsforbundet tar ut ytterligere åtte lærere på barne- og ungdomsskoler i Bergen kommune fra tirsdag 27. september.
Lærerne jobber ved seks ulike skoler, to av dem i Åsane:Hordvik og Salhus.
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener KS har vist en manglende vilje til å finne en løsning, og han mener de må ta svært mye av ansvaret for at streiken fortsetter.
– Situasjonen er dramatisk for alle de elevene som nå får lite eller ingen undervisning. Dette beklager vi sterkt. Vi vet mer enn de aller fleste hvor viktig skolen og lærerne er for elevene, sier Handal.
Mental Helse Ungdom påpeker at elevene som rammes av lærerstreiken, er de samme som ble hardt rammet av koronanedstenging for kort tid siden. Illustrasjonsfoto: Wilma Nora Dorthellinger Nygaard / NTB
– Elevenes psykiske helse blir ikke godt nok ivaretatt i lærerstreiken, sier Mental Helse Ungdom og Elevorganisasjonen. De krever at regjeringen griper inn.
– Disse unge menneskene har vært gjennom to år med pandemi, og det har vært vanskelig for mange. Nå kommer lærerstreiken på toppen, og vi vet at fravær fra skolen har vært skadelig for de unge, sier kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom til NTB.
Bakteppet for uttalelsene er at Utdanningsforbundet tirsdag trappet opp streiken med ytterligere 3.000 lærere, som vil si at til sammen 6.600 lærere er ute i streik.
Mental Helse Ungdom og Elevorganisasjonen er begge bekymret for hvordan lærerstreiken rammer elevene, og nå vil de ha regjeringen på banen.
– Vårt utgangspunkt er at Helsetilsynet må inn å vurdere om streiken utgjør en fare for liv og helse hos elevene, og da mener vi at det er grunnlag for tvungen lønnsnemnd, sier Lorentsson.
Helsetilsynet opplyser imidlertid til NTB at lærerstreiken ikke påvirker deres arbeid om å føre tilsyn med om helsetjenesten kan levere forsvarlige tjenester i forbindelse med streik.
– Det er å ha på seg skylapper. Hvis ikke helsetilstanden til barn og unge engang er en vurdering for om streiken får fortsette, da må regjeringen på banen, sier Lorentsson.
– Altså, vi vil ikke at lærernes rett til å streike skal bli fratatt, men vår jobb er å passe på at elevenes mentale helse blir godt nok ivaretatt. Det er den ikke nå, sier han.
Riksmekler Mats Wilhelm Ruland har ingen planer om nye runder med partene i lærerkonflikten. Anstrengelsene før og gjennom helga for å få dem til å enes om en løsning, førte ikke fram. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Konflikten mellom de streikende lærerne og KS er helt fastlåst, ifølge Riksmekleren. Det er ingen planer om ny mekling.
Forsøkene før og gjennom helgen på å få partene til å bevege seg mot en løsning på konflikten, førte ikke fram, skriver VG.
– Det er fastlåst. Vi har hatt møte med partene i det siste. Men nå er situasjonen den at det ikke er planlagt ny megling, sier riksmekler Mats Ruland til avisen.
Dermed ligger alt til rette for at lærerne kan gjennomføre den kraftige opptrappingen av streiken tirsdag.
580 nye lærere ved ungdomstrinnet i Bergen vil bli tatt ut.
Streikefondet til Utdanningsforbundet er på 1,4 milliarder kroner, opplyser leder Steffen Handal. Her holder han appell under et streikearrangement i Lillestrøm i forrige uke. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
3.100 lærere fra Utdanningsforbundet er i streik fra onsdag. De er innstilte på å streike lenge om nødvendig og har 1,4 milliarder kroner i streikekassen.
– Utdanningsforbundet hadde ved nyttår en egenkapital på 2 milliarder kroner. Av dette er 1,4 milliarder kroner avsatt i et eget streikefond, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til VG.
De streikende lærerne får ikke lønn fra kommuner og fylkeskommuner, som er lærernes offentlige arbeidsgivere. Over førti lærere i Bergen har streiket siden like før skolene tok sommerferie i juni. Leder i Utdanningsforbundet i Bergen, Bente Myrtveit, mener det er betryggende at økonomien i forbundet er så solid.
– Vi er noen her i Bergen som nå har streiket i 73 dager. Alle har fått utbetalt streikebidrag som tilsvarer vanlig lønn. Ingen blir økonomisk skadelidende av å streike. Det romslige streikefondet gjør det trygt å streike, og vi signaliserer til omverdenen at vi kan streike lenge, sier hun.
Norsk Lektorlag har fra onsdag 43 medlemmer i streik og har et streikefondet på 34 millioner kroner.
Nær 3.000 lærere kommer til å være ute i streik fra og med mandag. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Utdanningsforbundet trapper opp streiken med over 1.400 lærere fra mandag. Da har nesten 3.000 lærere lagt ned arbeidet.
Heller ikke i denne tredje runden vil lærerne ramme barnetrinnet eller barnehagene. Samtlige lærere i streik fra mandag 29. august jobber i ungdomsskolen eller i videregående skole, melder TV 2.
– Lærerhjertene våre blør når elevene rammes av denne konflikten. Men de rammes hardere når de ikke får lærere som er utdannet til denne viktige og krevende jobben, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet en pressemelding om opptrappingen.
228 lærere fra seks skoler i Vestland fylkeskommune er tatt ut i streik fra neste uke.
Ingen skoler i Åsane rammes av streiken i denne runden heller.
Om lag 1.300 nye lærere gikk ut i streik mandag. 14 kommuner og ti fylkeskommuner er rammet. Skolenes Landsforbund varsler enda en opptrapping på mandag. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Lærerstreiken trappes opp i Vestland mandag 29. august, varsler Skolenes landsforbund. Det gjelder blant annet ansatte ved en ungdomsskole i Bergen.
LO-forbundet har per i dag 31 medlemmer i streik i Vestland og varsler nå plassfratredelser for 13 nye medlemmer fra mandag 29. august.
– Vårt hovedfokus er fortsatt medlemmer i videregående skoler, men denne gang tar vi også ut medlemmer ved enda en ungdomsskole i Bergen, sier Bodil Gullseth, streikesjef og andre nestleder i Skolenes landsforbund.
BT melder at de 13 nye uttakene er fordelt på disse skolene:
Ved Garnes skole blir to medlemmer tatt ut.
Olsvik skole går fra tre streikende medlemmer til fire.
Slåtthaug skole skal for øyeblikket ikke ha flere uttak. Fra før av er fem medlemmer tatt ut der.
Os videregående skole går fra fem til syv streikende.
Årstad videregående skole går fra åtte til tolv.
Laksevåg Bergen Maritime videregående skole går fra fem til syv.
Austevoll videregående skole går også fra fem til syv streikende.
Steffen Handal i Utdanningsforbundet tar ut 1.300 nye lærere i streik fra mandag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Utdanningsforbundet trapper mandag opp streiken og tar ut rundt 1.300 nye lærere. Til sammen 14 kommuner og ti fylkeskommuner blir berørt.
Ingen skoler i Åsane rammes i denne runden.
– Vi har tatt ut ytterligere tre lærere ved Gimle skole, 34 medlemmer ved Slåtthaug ungdomsskole, 54 lærere ved Slåtthaug videregående skole og 28 lærere ved Bergen Katedralskole, sier Bente Myrtveit, leder i Utdanningsforbundet i Bergen, til BT.
At streikeuttaket ikke er større, er et klart signal om at forbundet belager seg på en langvarig streik.
– Aller helst vil medlemmene våre være i klasserommene og ta imot elevene sine etter skoleferien. Men når KS velger å gjøre lærerne i skolen til lønnstapere for sjette år på rad, har vi dessverre ikke annet valg, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal i en pressemelding.
Utdanningsforbundet har varslet en opptrapping av lærerstreiken før skolestarten om en uke. Fafo-forsker Kristine Nergaard tror streiken blir både omfattende og langvarig med flere tusen lærere i streik. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Utdanningsforbundet varsler opptrapping av lærerstreiken i forbindelse med skolestarten. Fafo-forsker tror ikke det kommer mer penger på bordet og spår langvarig streik.
Utdanningsforbundet var misfornøyd med oppgjøret i kommunesektoren og sa nei til løsningen som hovedorganisasjonen Unios forhandlere ble enige med KS om i vår. Siden juni har 45 lærere i Bergen streiket, men nå kan det bli langt flere.
– Vi har lagt en plan. Jeg kan ikke avsløre hvor, når og hvor mange som blir omfattet av en streik. Men det er helt naturlig å se for seg at en opptrapping vil skje i forbindelse med skolestart, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NRK.
Han viser til at de sliter med å rekruttere og å beholde lærere og mener KS har gjort lærerne til lønnstapere for sjette år på rad.
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS sier til kanalen at pengene er brukt opp, og at han er uenig i at lærerne har hatt en dårlig lønnsutvikling.
– Vi kan ikke gjøre mer når vi har inngått en tariffavtale med nesten alle ansatte i kommunal sektor, sier han.
Fafo-forsker Kristine Nergaard tror lærerstreiken bli vanskelig å vinne, og at KS ikke vil komme med et nytt tilbud. Nergaard tror Utdanningsforbundet vil legge seg på noenlunde samme linje som i 2014, da 7.000 lærere var i streik ved skolestart.
– Jeg tror at den vil vare i minst to-tre uker fra opptrappingstidspunktet. Kanskje mer. Det vil også bli vanskelig å få styrt denne streiken mot tvungen lønnsnemnd, sier hun til Utdanningsnytt.no.
