Bare Åsane er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer.

Chatrobot skaper nye problemstillinger for skolene

Elevene på Tertnes vgs. er kjent med ChatGPT. T.v. er lektor Stine Johannesen som har tatt verktøyet i bruk. Ved siden av henne sitter Elina Riise, Christian Austin Bastiansen, Zephaniah Amin og Nerile Miliute i klasse 1STE. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Elevene på Tertnes vgs. er kjent med ChatGPT. T.v. er lektor Stine Johannesen som har tatt verktøyet i bruk. Ved siden av henne sitter Elina Riise, Christian Austin Bastiansen, Zephaniah Amin og Nerile Miliute i klasse 1STE. Foto: Kjell Arne Steinsvik

På Tertnes videregående skole har både lærere og elever fått et nytt verktøy å forholde seg til: Kunstig intelligens (KI) har blitt så avansert at det kan brukes både som et nyttig hjelpemiddel og til å jukse på oppgaver.

Særlig er det roboten ChatGPT som har gjort sitt store inntog i skoleverket over hele verden de siste månedene.

– Man får fantastiske svar på alt mulig. Man kan be den om en vits eller et gaveforslag, lage øktplaner eller skrive et essay, sier Stine Johannesen, lektor og faglærer i engelsk.

Hun har selv prøvd teknologien og er imponert over hvor avansert den kunstige intelligensen har blitt. Ved hjelp av noen tastetrykk og stikkord, kan man på et blunk få produsert gode løsninger på mange typer oppgaver.

En spørrerunde blant et knippe elever bekrefter at de kjenner til at KI har blitt brukt i skolesammenheng, og læreren sier hun har sett slike tekster bli innlevert.

Dette gjør at skolen har tatt grep. Blant annet har fri tilgang til internett blitt begrenset på enkelte prøver, og oppgavene må formuleres annerledes.

– Jeg tror ikke vi kan stoppe dette, men oppgavene må i større grad be om refleksjon og drøfting. Roboten er god på språk, formuleringer og struktur, men ikke så god på holdninger og det som er typisk for mennesker, seier Johannesen.

ChatGPT gjør unna diktanalysene i en fei. Her fikk chatroboten i oppgave å lage en analyse av "17. mai 1940" av Nordahl Grieg. Foto: Kjell Arne Steinsvik

ChatGPT gjør unna diktanalysene i en fei. Her fikk chatroboten i oppgave å lage en analyse av "17. mai 1940" av Nordahl Grieg. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Hun kjører også innleverte tekster gjennom et detektorprogram som avslører om teksten er maskingenerert.

– Det blir å bekjempe kunstig intelligens med kunstig intelligens, sier lektoren.

– Kjenner du selv igjen KI?

– Ikke med en gang, men jeg ser lett tendensen dersom jeg vet det er noe de ikke har grunnlag for å kunne noe om, eller de har helt andre måter å formulere seg på enn som er vanlig på deres nivå.

Johannesen mener KI er både positivt og negativt, og at man må forholde seg til at teknologien har kommet for å bli.

– Det kan brukes som en ressurs, for eksempel når man diskuterer. Så kan man vurdere det som blir produsert og snakke om hvorfor f.eks. innledningen var god eller hva som mangler av kildereferanser. Jeg bruker den av og til for å sjekke hva den kan, og ba den skrive en øktplan for to timer i engelsk for et emne. Det er faktisk ikke så dumt det som produseres.

Johannesen tror derimot elevene fort kan gå i fellen om de tror ChatGPT er en lett snarvei til gode karakterer.

– Det kan være en utfordring om elevene tror de på en lett måte kan levere inn veldig gode tekster, men så ser de kanskje ikke at kildene ikke henger på greip eller at innholdet ikke er så bra. Chatboten fører heller ikke kilder i teksten.

– Og når man senere skal på jobbintervju, og alle skriver gode søknader, vil det kreve det mer av oss som mennesker og hvordan vi fremstår. Kanskje blir kravene enda større på det området.

Gå til forsiden ->