Emma Holtet kjemper seg fram under en kamp mot Fana tidligere i mars. Foto: John Vint (Arkiv)
I kveld er det duket for siste seriekamp for Tertnes-jentene denne sesongen. Tertnes Håndball Elite skal klokken 18.15 ha siste kamp mot Fredrikstad.
Tertnes-jentene vant med ti mål i bortemøtet mot Fredrikstad i desember, men denne gang har ikke Tertnes mulighet for noe opprykk ved en sluttspillplass, og laget blir stående på 10. plass.
– Mye tyder på at Fredrikstad har hevet seg betraktelig etter desember, skriver daglig leder Marit Brox.
Laget ser fremover.
– Det blir dermed mulighet for en lang og god sesongoppkjøring, med fokus på å ta ytterligere steg som gruppe, og som individuelle utøvere, skrev klubben tidligere i mars.
Likevel kan kveldens kamp by på spenning.
– Vi håper uansett på en fartsfylt og underholdende kamp i Åsane Arena, forhåpentligvis med Tertnes som det førende laget, skriver daglig leder som også takker for sesongen.
Kvernevikstemma 20: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom. Pilen vil i enkelte tilfeller ikke treffe 100 prosent på eksakt adresse.
Eiendommen i Kvernevikstemma 20 på Tertnes har skiftet eiere. Leiligheten ble solgt for 2.800.000 kroner av Robert Emil Eliassen. Leiligheten er en av 180 boliger i Tertnes borettslag. Salget ble registrert 27. februar.
De siste tolv månedene er det solgt 201 andre boliger i en kilometers avstand fra denne eiendommen. Dyrest blant disse var Sjøveien 17, som gikk for 10.300.000 kroner.
Dette er de fem dyreste bolighandlene på Tertnes de siste tolv månedene:
Åstveitskogen 33, 11.400.000 kroner
Haukedalsbrotet 17, 9.000.000 kroner
Bekkjarvikveien 118, 8.900.000 kroner
Kipo 1, 8.600.000 kroner
Haukedalsbotn 66C, 7.600.000 kroner
Medianprisen på leiligheter i Åsane er til nå i år 2.750.000 kroner. Det er en økning på 1,9 prosent mot tallet for hele 2022.
Kvernevikstemma 20: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Street View.
Åstveitskogen 71: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom.
Et rekkehus i Åstveitskogen 71 på Tertnes har blitt solgt for 2.390.000 kroner. Boligen ble bygget i 1971 og er på 47 kvadratmeter. Kvadratmeterprisen blir da 50.851 kroner.
Eiendommen ble solgt av Anne Marie Fjeldsbø 22. februar i år.
Det er solgt 72 eiendommer på Tertnes siste året. Snittpris pr. kvadratmeter blir 39.600 kroner. Snittet i hele Bergen Nord/Øst i siste kvartal er 37.288 kroner, ifølge Eiendom Norge.
Dette er de fem dyreste bolighandlene på Tertnes de siste tolv månedene:
Åstveitskogen 33, 11.400.000 kroner
Haukedalsbrotet 17, 9.000.000 kroner
Bekkjarvikveien 118, 8.900.000 kroner
Kipo 1, 8.600.000 kroner
Haukedalsbotn 66C, 7.600.000 kroner
Medianprisen på eneboliger i Åsane er til nå i år 4.800.000 kroner. Det er en økning på 2,1 prosent mot tallet for hele 2022.
Åstveitskogen 71: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom. Pilen vil i enkelte tilfeller ikke treffe 100 prosent på eksakt adresse.
I høringsutkastet til Idrettsplan 2023-2027 konstateres det at Åstveithallen svømmehall- og idrettshallen trenger rehabilitering.
– Åstveithallen svømmehall har et stort behov for utvendig og innvendig rehabilitering. Totalrehabilitering eller rivning og nybygg foreslås i saken, står det i høringsutkastet.
Samtidig har både referansegruppen og idrettslag gjennom Idrettsrådet i Bergen spilt inn behov for tiltak i Åstveithallen idrettshall, da håndballflaten ikke lenger er godkjent til avvikling av håndballkamper for lag i 15-års alderen og oppover, på grunn av manglende sikkerhetssoner.
– Dette skaper utfordringer for idrettslagene med tanke på tilstrekkelig hallkapasitet til kampavvikling. Det pågår et arbeid for å se om sikkerhetssonen i håndballhallen er mulig å utvide gjennom en enkel ombygging for å tilfredsstille dagens krav. Hvis en utvidelse gjennom enkel ombygging ikke er mulig å gjennomføre i eksisterende hall, vil etat for idrett i dialog med Idrettsrådet i Bergen og de berørte idrettslag prøve å finne alternative hjemmebaner til kamper for lag eldre enn 15 år.
Blant annet spiller Tertnes Håndball Elite sine kamper i Åsane arena, og har tidligere spilt i Haukelandshallen, Stemmemyrshallen og Åsanehallen.
– Utover dette anbefales det at nødvendig vedlikehold av Åstveithallen basseng og idrettshall gjennomføres gjennom resterende planperiode, og en totalrehabilitering eller rivning og nybygg av anlegget vurderes på nytt i arbeidet med ny idrettsplan etter 2027.
BÅ var på stedet en liten måned etter utforkjøringen, og da var rekkverket fremdeles ikke fikset. Men nå i starten av februar skinner metallet igjen langs fortauet.
Har du tips til saker vi bør skrive? Send oss en mail til: tips@bareasane.no
Vil du ha full oversikt over hva som skjer i næringslivet i Åsane? Klikk deg inn her, da!
Navn: Xo Maling & Interiør AS
Sted: Ulset
Formål: Maling, rehabilitering av bygg, overflatebehandling o.l.
Styrets leder: Gunnar Lie
Navn: Airin, Bunad- Og Skredderverksted. AS
Sted: Hordvik
Organisasjonsform: Aksjeselskap
Formål: Skredderi, søm, retting av bunader med tilbehør, salg av bunadsølv og andre produkter/tjenester som hører til dette, herunder å delta i andre selskap med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak.
Daglig leder: Airin Hordvik Espelid
Navn: Aegerter 3 AS
Sted: Tertnes
Organisasjonsform: Aksjeselskap
Formål: Investering i og drift av selskaper og tilhørende virksomhet, herunder deltakelse i andre selskaper eller virksomheter med lignende eller beslektet formål, samt å forvalte selskapets midler og yte tjenester.
Styrets leder: Bjørn Østbø
Navn: Aegerter 4 AS
Sted: Tertnes
Organisasjonsform: Aksjeselskap
Formål: Investering i og drift av selskaper og tilhørende virksomhet, herunder deltakelse i andre selskaper eller virksomheter med lignende eller beslektet formål, samt å forvalte selskapets midler og yte tjenester.
Vågslien 70: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Street View.
En leilighet i Vågslien 70 på Tertnes skiftet eier 1. februar i år. Leiligheten er en av 126 boliger i Åstvedtvågen borettslag.
Tidligere eier er Christopher Dame som solgte eiendommen for 2.400.000 kroner.
De siste tolv månedene er det solgt 61 andre boliger i en kilometers avstand fra denne eiendommen. Dyrest blant disse var Våganeset 40C, som gikk for 11.050.000 kroner.
Dette er de fem dyreste bolighandlene på Tertnes de siste tolv månedene:
Åstveitskogen 33, 11.400.000 kroner
Haukedalsbrotet 17, 9.000.000 kroner
Bekkjarvikveien 118, 8.900.000 kroner
Kipo 1, 8.600.000 kroner
Haukedalsbotn 66C, 7.600.000 kroner
Medianprisen på leiligheter i Åsane de siste tolv månedene er 2.700.000 kroner. Det er en økning på 3,1 prosent mot tallet for samme periode tolv måneder før.
Vågslien 70: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom. Pilen vil i enkelte tilfeller ikke treffe 100 prosent på eksakt adresse.
Haukedalsbotn 27: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom.
Eiendommen i Haukedalsbotn 27 er solgt for 6.150.000 kroner.
Eneboligen skiftet eiere 1. februar. Rune og Nils Morten Ølnes solgte boligen.
Boligen ble bygget i 1977 og er på 220 kvadratmeter.
De siste ti årene har eiendommen skiftet eiere to ganger.
Salget av Haukedalsbotn 27 er det 70. boligsalget på Tertnes de siste tolv månedene. Snittprisen er 39.471 kroner pr. kvadratmeter. Snittet i hele Bergen Nord/Øst i siste kvartal er 37.288 kroner, ifølge Eiendom Norge.
Dette er de fem dyreste bolighandlene på Tertnes de siste tolv månedene:
Åstveitskogen 33, 11.400.000 kroner
Haukedalsbrotet 17, 9.000.000 kroner
Bekkjarvikveien 118, 8.900.000 kroner
Kipo 1, 8.600.000 kroner
Haukedalsbotn 66C, 7.600.000 kroner
Haukedalsbotn 27 er nummer 17 på denne listen.
Medianprisen på eneboliger i Åsane de siste tolv månedene er 4.750.000 kroner. Det er en økning på 8,9 prosent mot tallet for samme periode tolv måneder før.
Haukedalsbotn 27: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom. Pilen vil i enkelte tilfeller ikke treffe 100 prosent på eksakt adresse.
Elevene i klasse 1STE på Tertnes vgs tror ikke ChatGPT kommer til å erstatte lærere eller undervisning. F.v. Elina Riise, Christian Austin Bastiansen, Zephaniah Amin og Nerile Miliute. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Elevene i klasse 1STE på Tertnes videregående skole kjenner godt til at de nå kan få hjelp av en robot til å løse skoleoppgaver. Likevel tror de ikke den kommer til å bli brukt til å jukse i stor skala.
– Den fungerer bra som en base, i og med at den gir god og konkret informasjon. Man kan bruke denne informasjonen til å skrive noe selv, på samme måte som man bruker nettsider som Store norske leksikon eller hva det skulle være, sier Zephaniah Amin.
Klassekamerat Christian Austin Bastiansen mener man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man overdriver bruken.
– Om det blir så avansert at man ikke kan se forskjell, kommer det til å bli brukt overalt. Men når man til slutt kommer til muntlige prøver der man må snakke uten hjelp fra ChatGPT, finner man ut hvem som faktisk kan innholdet eller ikke.
Elina Riise mener en mer avansert kunstig intelligens vil åpne for nye problemstillinger dersom bruken ikke oppdages.
– Det blir urettferdig med karakterer om man i fremtiden ikke ser hvem som bruker det eller ikke. Den som gjør jobben selv får kanskje lik karakter med en som har brukt ChatGPT.
Hun har selv prøvd ChatGPT i en oppgave der hun skulle skrive et motivasjonsbrev, et såkalt «personal statement». Hun ser på KI som et nyttig verktøy til inspirasjon.
– Da lager den det og gir eksempler på hva som er bra å skrive om, og så plukker man ut det viktige og endrer det til sin egen tekst.
Roboter som skriver tekster og andre roboter som prøver å oppdage om teksten er robotlaget er en ny problemstilling. Bildet er forøvrig laget med kunstig intelligens. Foto: Midjourney
Under intervjuet spør læreren om elevene tror det fremdeles blir behov for lærere dersom også rettesystemet blir automatisk.
Ja, tror elevene.
– Internett og ChatGPT kommer til å bli brukt mer og mer, og det blir en vane. Men lærerne kommer til å bli en god stund til, for de kan gjøre mye som en chatbot ikke kan, som å ha personlige meninger. Dessuten er det bedre å ha en fysisk person enn en robot som snakker til deg, sier Bastiansen.
Rektor Line Skage på Tertnes vgs har fått et nytt verktøy/problem å ta stilling til. Kunstig intelligens kan gjøre unna skolearbeid i en fei. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Rektorene fra flere videregående skoler etterlyser nå en drøfting av teamaet kustig intelligens sammen med Vestland fylkeskommune, så alle skolene håndterer det likt.
– Det er ikke opp til hver enkelt skole å avgjøre hva som skal stenges ute. Skal nettet stenges for et verktøy, må det styres sentralt av IT-avdelingen, sier rektor Line Skage på Tertnes videregående skole.
Les også: Chatrobot skaper nye problemstillinger for skolene
På skolen har den nye teknologien vært diskutert internt, og noen lærere har så smått prøvd å ta den i bruk sammen med elevene som en del av undervisningen.
– Det kan ha en nytteverdi i opplæringen, men i vurderingssituasjonene må vi være obs på det. Der må vi kanskje gjøre om på oppgavene og legge mer vekt på prosessen enn det ferdige produktet i opplæringen.
Det må også diskuteres om kunstig intelligens kan regnes som et hjelpemiddel når oppgavene tillater bruk av hjelpemidler.
Som oftest får elevene bruke en begrenset nettilgang ved eksamener og større vurderingssituasjoner. I to fag var det innført helt åpent nett, men der har Utdanningsdirektoratet nå strammet inn igjen tilgangen etter at ChatGPT kom på banen.
– Dette er et verktøy til, men kanskje litt kraftigere enn vi har vært vant til, sier Skage.
– Det vi trenger hjelp til fra sentralt hold, fra Vestland fylke og kunnskapsdepartementet og utdanningsdirektoratet, er regelverket om hvor det kan brukes.
Rektoren legger til at kunstig intelligens-roboter uansett er noe elevene vil ha tilgang til både hjemme og i skolehverdagen.
– Dette er kommet for å bli, så det må vi bare forholde oss til. Vi må bare lære elevene å bruke det på rett måte, så kan det være et godt verktøy. Noe detektivarbeid tror jeg ikke vi skal drive med, for det kappløpet vinner vi ikke.
Elevene på Tertnes vgs. er kjent med ChatGPT. T.v. er lektor Stine Johannesen som har tatt verktøyet i bruk. Ved siden av henne sitter Elina Riise, Christian Austin Bastiansen, Zephaniah Amin og Nerile Miliute i klasse 1STE. Foto: Kjell Arne Steinsvik
På Tertnes videregående skole har både lærere og elever fått et nytt verktøy å forholde seg til: Kunstig intelligens (KI) har blitt så avansert at det kan brukes både som et nyttig hjelpemiddel og til å jukse på oppgaver.
Særlig er det roboten ChatGPT som har gjort sitt store inntog i skoleverket over hele verden de siste månedene.
– Man får fantastiske svar på alt mulig. Man kan be den om en vits eller et gaveforslag, lage øktplaner eller skrive et essay, sier Stine Johannesen, lektor og faglærer i engelsk.
Hun har selv prøvd teknologien og er imponert over hvor avansert den kunstige intelligensen har blitt. Ved hjelp av noen tastetrykk og stikkord, kan man på et blunk få produsert gode løsninger på mange typer oppgaver.
En spørrerunde blant et knippe elever bekrefter at de kjenner til at KI har blitt brukt i skolesammenheng, og læreren sier hun har sett slike tekster bli innlevert.
Dette gjør at skolen har tatt grep. Blant annet har fri tilgang til internett blitt begrenset på enkelte prøver, og oppgavene må formuleres annerledes.
– Jeg tror ikke vi kan stoppe dette, men oppgavene må i større grad be om refleksjon og drøfting. Roboten er god på språk, formuleringer og struktur, men ikke så god på holdninger og det som er typisk for mennesker, seier Johannesen.
ChatGPT gjør unna diktanalysene i en fei. Her fikk chatroboten i oppgave å lage en analyse av "17. mai 1940" av Nordahl Grieg. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Hun kjører også innleverte tekster gjennom et detektorprogram som avslører om teksten er maskingenerert.
– Det blir å bekjempe kunstig intelligens med kunstig intelligens, sier lektoren.
– Kjenner du selv igjen KI?
– Ikke med en gang, men jeg ser lett tendensen dersom jeg vet det er noe de ikke har grunnlag for å kunne noe om, eller de har helt andre måter å formulere seg på enn som er vanlig på deres nivå.
Johannesen mener KI er både positivt og negativt, og at man må forholde seg til at teknologien har kommet for å bli.
– Det kan brukes som en ressurs, for eksempel når man diskuterer. Så kan man vurdere det som blir produsert og snakke om hvorfor f.eks. innledningen var god eller hva som mangler av kildereferanser. Jeg bruker den av og til for å sjekke hva den kan, og ba den skrive en øktplan for to timer i engelsk for et emne. Det er faktisk ikke så dumt det som produseres.
Johannesen tror derimot elevene fort kan gå i fellen om de tror ChatGPT er en lett snarvei til gode karakterer.
– Det kan være en utfordring om elevene tror de på en lett måte kan levere inn veldig gode tekster, men så ser de kanskje ikke at kildene ikke henger på greip eller at innholdet ikke er så bra. Chatboten fører heller ikke kilder i teksten.
– Og når man senere skal på jobbintervju, og alle skriver gode søknader, vil det kreve det mer av oss som mennesker og hvordan vi fremstår. Kanskje blir kravene enda større på det området.
Her langs E39 blir det veiarbeid og manuell dirigering i natt Foto: Google Maps
I natt skal det rives rekkverk og monteres nytt fra rundkjøring/kryss Tertnesveien/Ervikveien/Åsamyrane og 150 meter langs E39 i retning Bergen sentrum.
Dette melder Statens vegvesen.
Arbeidet medfører manuell trafikkdirigering og litt ventetid.
Denne katten ble nylig berget fra Osterøy, som er en av kommune med mest FIV-virus, en sykdom som sprer seg blant ukastrerte katter via slåssing og bitt. Foto: Kjell Arne Steinsvik
En stor del av kattene som kommer til Dyrenes Hus, har vokst opp i krevende kår på landet. Særlig er Nordhordland en av «verstingplassene» når det gjelder katter uten tilsyn. I 2021 ble det hentet flere katter fra Alver kommune enn fra Bergen kommune.
– Vi har spekulert og spurt oss selv om hva det er som skjer der. Er det fordi det er så mange gårder og de gjør det på «gamlemåten»? Vi har snakket med folk det som har katter som har fått kull etter kull, og så får de kull som de ikke finner. Hvorfor steriliserer de ikke kattene når det er et økende problem? spør Graff.
Jo lenger tid kattekoloniene får formere seg fritt, jo mer arbeid blir det for Dyrenes Hus.
– Vår ressursbruk øker, for hver katt må ha sitt fosterhjem som kan sosialisere og arbeide med den. Hadde vi i stedet fått inn kattene når de var unger, kunne vi brukt ressurser på bare ett fosterhjem, for alle kattungene kunne da vært der sammen med moren sin.
Når kattene kommer inn, kan de av og til ha behov for medisinsk behandling eller operasjoner. Dette medfører også mye kostnader for Dyrebeskyttelsen.
– Da blir det økonomiske for oss veldig belastende. Vi får veterinærutgifter på flere hundre tusen kroner, sier Graff.
Samtidig stiller hun spørsmål om hvorfor det ikke blir reagert før når så mange forvillede katter får gå fritt rundt.
– Hvorfor har vi ikke blitt kontaktet for lenge siden? Hvorfor har dette fått lov til å utvikle seg? Hos en vi var hos, skulle barnebarna prøve å lete etter et kull som de ikke fant. I stedet for at barna blir opplært på feil måte til at slikt er greit, kan de heller lære at det er et ansvar og få katten sterilisert i stedet for. Det er holdningene det bunner i. Vi lever i en moderne tid, og kan ikke sitte på holdninger som hører 1970- eller 1980-tallet til, sukker Graff.
Inntil videre har de mer enn nok med å hente inn og redde katter som trenger nye, omsorgsfulle hjem.
– Vi kommer dessverre aldri til å få bukt med dette i vår levetid. Så lenge det ikke er lover og regler fra det offentlige, kommer ikke folk til å gjøre det selv om vi oppfordrer og oppfordrer.
Graff anbefaler katteeiere å gjøre to ting dersom situasjonen ikke skal «gå over styr»: Sterilisering og chipmerking.
– Vi får inn mange hundre katter i løpet av et år, og bare tre-fire av de er chippet. Da er det ikke mange eiere å finne tilbake til…
På Dyrenes Hus på Tertnes får kattene endelig fred etter til dels røffe liv i ukontrollerte omgivelser. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Charlotte Graff, daglig leder på Dyrenes Hus i Tertnes trenger flere frivillige som kan hjelpe med kattestell. Foto: Kjell Arne Steinsvik
– Det handler om kjærlighet til dyrene – de som ikke har en stemme, sier Charlotte Graff, daglig leder på Dyrenes Hus på Tertnes.
I de to hvitmalte bygningene kommer store mengder forsømte katter innom for å få medisinsk behandling, stell og forhåpentligvis et nytt hjem. Nå søker de flere frivillige til å hjelpe kattene.
Mange av dyrene bærer preg av et langt og hardt liv utendørs. Ofte har de blitt reddet fra gårder eller andre steder der de har fått leve og formere seg ukontrollert. Når bekymrede naboer har varslet, kommer Dyrebeskyttelsen til unnsetning for å hente ut kattekoloniene.
– Når man ser individene som kommer inn her, tenker man hva de har gjort ute i alle år og hvorfor de ikke har blitt sett. Vi kjenner sjelden historiene til de som kommer inn. Vi er avhengige av folk som ser dyrene og melder ifra til oss. Ikke bare se på lidelsen – meld ifra, så det blir en sjanse til å redde dyret, er oppfordringen fra Graff.
I dag bor det omtrent 100 katter fordelt på de to husene, i tillegg til 110 katter som er ute i private fosterhjem.
Med omtrent hundre katter på huset, har Charlotte hendene fulle. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Når kattene har kommet i hus på Tertnes, trenger de mye oppfølging. Noen har skader, andre har sykdommer som må leges og noen trenger bare litt ekstra omsorg.
– Når vi tar inn dyr, må vi ha folk som steller de. Vi trenger frivillige som kan medisinere og passe på at de har det godt i påvente av et annet hjem. Når det er fullt her, trenger vi også fosterhjem, sier Graff.
Når kattene kommer til Dyrebeskyttelsen, blir de observert noen dager før de går videre til veterinær for full helsesjekk.
Til å stelle alle kattene, er det i dag et femtitalls frivillige som jobber på huset på dagtid og kveldstid, pluss en arbeidsgruppe med flere oppgaver.
– Forplikter man seg til mye som frivillig?
– Vi er fornøyd om man kan ta en fast vakt annen hver uke eller en gang i uken. Vi håper folk ser på dette som om det skulle vært en jobb, for dyrene er avhengige av at folk kommer og steller de, og ikke uteblir. Det må være seriøsitet, stabilitet og trygghet, sier Graff.
– Hva med adopsjon: Kan folk bare komme og hente en katt?
– Når vi først har reddet en katt fra gatelivet, er vi veldige strenge. Vi går ikke fra asken til ilden. Når folk øsnker å adoptere, får de tilsendt kriterier. De ligger også på hjemmesiden vår. Så tar vi telefonkontakt med de og stiller spørmål, og så får de komme hit og møte oss og eventuelt dyret. Det blir flere intervjuer, men vi må være sikre på at de som henvender seg til dette vet at de påtar seg et ansvar femten år frem i tid.
En katt som har blitt reddet og som nå får stell og behandling på Dyrenes Hus. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Ved parkeringsplassen ved Tertneskrysset ligger det et strykebrett og tre spisestoler, som tilsynelatende ikke er savnet av eier.
Like ved, på andre siden av parkeringsplassen er det innsamlingsbokser, hovedsakelig for klær, der man kanskje tenker at alt går.
I en lignende sak vi skrev i høst, sa daglig leder på Fretex, Per-Christian Mehl, at dette er et kjent problem.
- Jeg vet ikke om folk gjør det i beste mening, eller bruker stedene som bossplass. Vi opplever ofte at det ligger andre ting enn klær utenfor boksene, og spesielt mandag morgen ligger det ofte ting utenfor butikken. Som oftest ødelagt, eller blitt ødelagt av å ligge ute i regnet.
Ifølge Mehl var det et enda større problem tidligere, og tilføyer at brukbare ting kan man komme innom med til dem, og andre ting kan man kaste for 50 kroner hos BIR i Salhusveien
Slik så det ut en novmeberdag i fjor. Foto: BÅ-leser
Rekkverket ved Tertneskrysset/Griggastemma tirsdag ettermiddag. Foto: MARTIN HJELLESTAD
Det var like før klokken 9 den 27. desember at nødetatene rykket ut til Tertneskrysset etter melding om en bil som hadde kjørt utfor veien og havnet på taket.
Føreren av bilen var på vei mot akselerasjonsfeltet til motorveien da han spant rundt og havnet i rekkverket, og ned i grøften ved Griggastemma. Føreren kom uskadd fra hendelsen, men ble kort tid senere anmeldt for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand.
Rekkverket kan ha vært en reddende engel for føreren, og vi får håpe at alle holder seg på veien fremover ettersom rekkverket fremdeles ikke er reparert.
Når det er planlagt å reparere rekkverket vet vi ikke enda, men Bare Åsane skal følge med og komme med en oppdatering så snart vi vet.
Sjøveien 17: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Street View.
Eiendommen i Sjøveien 17 på Tertnes er solgt for 10.300.000 kroner.
Eneboligen skiftet eiere 12. januar. Selgere var Hege Pedersen Falch og Bjørn Eide.
Boligen ble bygget i 1954 og er på 335 kvadratmeter.
I mars 1995 ble eiendommen tinglyst solgt for 885.000 kroner. Det betyr at verdien av boligen i snitt har økt med ni prosent de siste 28 årene.
Salget av Sjøveien 17 er det 70. boligsalget på Tertnes de siste tolv månedene. Snittprisen er 39.374 kroner pr. kvadratmeter. Snittet i hele Bergen Nord/Øst i 3. kvartal 2022 er 38.380 kroner, ifølge Eiendom Norge.
Dette er de fem dyreste bolighandlene på Tertnes de siste tolv månedene:
Åstveitskogen 33, 11.400.000 kroner
Sjøveien 17, 10.300.000
Haukedalsbrotet 17, 9.000.000 kroner
Bekkjarvikveien 118, 8.900.000 kroner
Kipo 1, 8.600.000 kroner
Medianprisen på eneboliger i Åsane de siste tolv månedene er 4.700.000 kroner. Det er en økning på åtte prosent.
Sjøveien 17: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom. Pilen vil i enkelte tilfeller ikke treffe 100 prosent på eksakt adresse.
(Illustrasjonsbilde) Foto: Laget av programmet AI-programmet "Midjourney"
Mandag publiserte Norges Fotballforbund den første kvalifiseringsrunden for fotball-NM 2023 på herresiden. Der ble det klart at Flaktveit tar imot Sandviken, mens Tertnes tar imot Frøya.
Går de videre venter nok en kvalifiseringsrunde. Vinner man der kan man begynne å drømme om et oppgjør mot SK Brann – og en svært teoretisk sjanse om å nå Ullevaal stadion og finalen.
Disse møter de andre lagene i bergensområdet: Austevoll-Bremnes, Osterøy-Fyllingsdalen, Nymark-Stord, Arna-Bjørnar-Gneist, Askøy-Loddefjord, Sund-Varegg og Nordhordland-Lyngbø. Hele cupoppsettet ser du her.
Kampene er satt til 19 - 20. mars
1. divisjonslaget Åsane kommer inn i cupen i 1. runde.
12. desember meldte Tertnes Håndballklubb at de hadde forsterket laget med den islandske spilleren Lovisa Thompson (23) som kom på utlån fra den islandske klubben Valur.
Nå melder at de at kontrakten er terminert, før den har startet.
– Vi kan informere om at den islandske spilleren, Lovisa Thompson, som vi hentet til Bergen før jul, likevel ikke kommer til å spille for Tertnes. Det er ingen dramatikk rundt dette, annet enn at det viste seg at hun hadde en type belastningsskade som ikke var forenelig med å bidra for Tertnes for fullt, slik forutsetningen var når vi ville hente henne på utlånsavtale for resten av sesongen, forteller Marit Brox.
– Partene ble derfor enige om å terminere avtalen innen den var startet, og Tertnes ble ikke påført kostnader knyttet til avtalen.
Innsatsleder i politiet, Frank Listøl, sier føreren er en kjenning av politiet. Vedkommende skal bli avhørt av politiet, men må i første omgang via legevakt for en blodprøvetaking.
Kvernevikstemma 20: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Street View.
Eiendommen i Kvernevikstemma 20 på Tertnes har skiftet eiere. Leiligheten ble solgt for 2.660.000 kroner av Rune Gravdal. Leiligheten er en av 180 boliger i Tertnes borettslag. Salget ble registrert 9. desember.
De siste tolv månedene er det solgt 178 andre boliger i en kilometers avstand fra denne eiendommen. Dyrest blant disse var Haukedalsbrotet 17, som gikk for 9.000.000 kroner. Det gir en kvadratmeterpris på 39.823 kroner.
Dette er de fem dyreste bolighandlene på Tertnes de siste tolv månedene:
Åstveitskogen 33, 11.400.000 kroner
Haukedalsbrotet 17, 9.000.000 kroner
Bekkjarvikveien 118, 8.900.000 kroner
Kipo 1, 8.600.000 kroner
Haukedalsbotn 66C, 7.600.000 kroner
Kvernevikstemma 20: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom. Pilen vil i enkelte tilfeller ikke treffe 100 prosent på eksakt adresse.
Luke 3 i Tertnes-jentenes "Omvendte julekalender" var å bidra med julegryteaksjonen på Torgallmenningen. - Alle jentene har vært så positive og glade for å bidra, sier Brox. Foto: Foto: Privat
Snart er det fjerde søndag i advent. Det betyr også at håndballjentene fra Tertnes skal åpne 4. luke i adventskalenderen sin.
BÅ skrev tidligere om Tertnes-jentenes julegaveinnsamling. I tillegg til gaveinnsamling har de byttet ut sitt tradisjonelle julelotteri og julekalender med en såkalt «omvendt julekalender». Hver luke åpner for at håndballjentene skal ut på frivillige oppdrag.
– Alle har vært ute på ulike oppdrag denne romjulen. Hver søndag i advent har de gitt oppmerksomhet rundt arbeidet fire av de største organisasjonene i Bergen gjør, sier Marit Brox som er daglig leder for Tertnes Håndball Elite.
Saken fortsetter under bildet.
Luke 2 i den "omvendte julekalenderen" var en innsamling av klær og sko til ukrainske flyktnnger. Foto: Foto: Privat
Tertnes-jentene ønsker å hjelpe vanskeligstilte familier.
– I år har det vært mye oppmerksomhet på at helt vanlige folk og familier sliter. Det er små ting som gjør at privatøkonomien til folk vippes av pinnen.
Tertnesjentene har fått sett på nært hold hvor vanskelig mange har det nå. Jentene har bidratt hos KIL FOND, Støtte- og Fritidssenteret for ukrainere gjennom Bergen Kirkelige Fellesråd og julegryten til Frelsesarmeen.
Her bidrar jentene til KIL FOND som henter mat til matkassene som leveres ut til lavinntektsfamilier. Foto: Foto: Privat
Søndag åpnes luke 4. Da skal de mandag stå kafé- og kjøkkenvakt på Robin Hood-huset.
– Vi ville være med å bidra på det vi kan bidra med, sier Brox og legger til:
– Jeg er ordentlig stolt av jentene som ville gjøre dette.
– Vi samlet inn tre store sekker med gaver. Vi får også inn flere 15. desember, sier Marita Brox som er daglig leder for Tertnes Håndball Elite.
Gavene overleveres Familiestøtten 16. desember. Familiestøtten vil fordele gavene til trengende familier i Bergen.
– Det var mange som henvendte seg og viste interesse, sier Brox.
I tillegg til julegaveinnsamlingen, har håndballjentene byttet ut sitt tradisjonelle julelotteri og julekalender med en såkalt «omvendt julekalender». BÅ sjekker ut.
- Denne julen ønsker vi å bidra til vanskeligstilte familier som av ulike grunner trenger støtte og økonomisk hjelp, skriver Tertnes Håndball på sine sider.
Under et juletre i Vestibylen i Åsane Arena kan folk legge julegaver fra kl. 1830 onsdag 14. desember.
Dette gjør håndballjentene i samarbeid med Familiestøtten.
Vågslien 58: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Street View.
En eiendom på Tertnes ble solgt for 2.350.000 kroner 25. november. Selger av leiligheten i Vågslien 58 er Jørgen M. Tveit Leirmo. Leiligheten er en av 126 boliger i Åstvedtvågen borettslag.
De siste tolv månedene er det solgt 65 andre boliger i en kilometers avstand fra denne eiendommen. Dyrest blant disse var Våganeset 27, som gikk for 12.100.000 kroner. Det gir en kvadratmeterpris på 47.451 kroner.
Dette er de fem dyreste bolighandlene på Tertnes de siste tolv månedene:
Åstveitskogen 33, 11.400.000 kroner
Haukedalsbrotet 17, 9.000.000 kroner
Bekkjarvikveien 118, 8.900.000 kroner
Kipo 1, 8.600.000 kroner
Haukedalsveien 121, 8.350.000 kroner
Vågslien 58: Denne illustrasjonen er automatisk hentet fra Google Earth. Den viser nabolaget til solgt eiendom. Pilen vil i enkelte tilfeller ikke treffe 100 prosent på eksakt adresse.
