Onsdag morgen ble en spennende opplevelse for en BÅ-leser som gikk tur med hunden i Lokketodalen i Morvik, da vedkommende kom over to hjort som stod og spiste en grønn frokost. Det er ikke hver dag man får oppleve en slik nærkontakt med dyrelivet, spesielt ikke midt i et boligområde.
Dette er ikke det første tilfellet der hjort har blitt observert i Åsane-området. Det virker som om hjorten stadig oftere befinner seg i nærheten av beboelse, noe som kan skape både glede og bekymring for beboerne.
Det er viktig å huske på at hjorten er et vilt dyr, og at man skal være forsiktig når man kommer over dyret. Selv om det kan være fristende å ta en nærmere titt eller prøve å fôre det, er det viktig å huske på at hjorten kan oppføre seg uforutsigbart og at man skal holde avstand.
Det er også verdt å merke seg at hjorten kan gjøre skade på hager og annen vegetasjon, så det kan være lurt å sikre området rundt huset hvis man har sett hjort i nærheten.
Alt i alt er det en spennende opplevelse å komme over hjort i nærmiljøet, og send oss gjerne bilder til tips@bareasane.no om du kommer over noe spennende.
– I går kveld fikk vi telefon fra en bileier som meddelte å dessverre ha funnet MyLowe omkommet, skriver Vibekke Larsen Stendal i et Facebook-innlegg mandag morgen.
Bileieren skulle fylle spylervæske på bilen da han oppdaget MyLowe i bunnpannen på bilen.
– Jeg har i dag tatt MyLowe med til Anicura Bergen Nord for chip-sjekk, og det er dessverre vår MyLowe, skriver hun i innlegget.
Nå vil familien takke dem som har bidratt til å lete etter katten.
– Det har vært et enormt engasjement både fra barn og voksne, så tusen takk for innsatsen. Vi setter umåtelig pris på det.
– Det blir tungt å ta farvel med vår dyrebare skatt MyLowe, skriver hun.
Denne katten ble nylig berget fra Osterøy, som er en av kommune med mest FIV-virus, en sykdom som sprer seg blant ukastrerte katter via slåssing og bitt. Foto: Kjell Arne Steinsvik
En stor del av kattene som kommer til Dyrenes Hus, har vokst opp i krevende kår på landet. Særlig er Nordhordland en av «verstingplassene» når det gjelder katter uten tilsyn. I 2021 ble det hentet flere katter fra Alver kommune enn fra Bergen kommune.
– Vi har spekulert og spurt oss selv om hva det er som skjer der. Er det fordi det er så mange gårder og de gjør det på «gamlemåten»? Vi har snakket med folk det som har katter som har fått kull etter kull, og så får de kull som de ikke finner. Hvorfor steriliserer de ikke kattene når det er et økende problem? spør Graff.
Jo lenger tid kattekoloniene får formere seg fritt, jo mer arbeid blir det for Dyrenes Hus.
– Vår ressursbruk øker, for hver katt må ha sitt fosterhjem som kan sosialisere og arbeide med den. Hadde vi i stedet fått inn kattene når de var unger, kunne vi brukt ressurser på bare ett fosterhjem, for alle kattungene kunne da vært der sammen med moren sin.
Når kattene kommer inn, kan de av og til ha behov for medisinsk behandling eller operasjoner. Dette medfører også mye kostnader for Dyrebeskyttelsen.
– Da blir det økonomiske for oss veldig belastende. Vi får veterinærutgifter på flere hundre tusen kroner, sier Graff.
Samtidig stiller hun spørsmål om hvorfor det ikke blir reagert før når så mange forvillede katter får gå fritt rundt.
– Hvorfor har vi ikke blitt kontaktet for lenge siden? Hvorfor har dette fått lov til å utvikle seg? Hos en vi var hos, skulle barnebarna prøve å lete etter et kull som de ikke fant. I stedet for at barna blir opplært på feil måte til at slikt er greit, kan de heller lære at det er et ansvar og få katten sterilisert i stedet for. Det er holdningene det bunner i. Vi lever i en moderne tid, og kan ikke sitte på holdninger som hører 1970- eller 1980-tallet til, sukker Graff.
Inntil videre har de mer enn nok med å hente inn og redde katter som trenger nye, omsorgsfulle hjem.
– Vi kommer dessverre aldri til å få bukt med dette i vår levetid. Så lenge det ikke er lover og regler fra det offentlige, kommer ikke folk til å gjøre det selv om vi oppfordrer og oppfordrer.
Graff anbefaler katteeiere å gjøre to ting dersom situasjonen ikke skal «gå over styr»: Sterilisering og chipmerking.
– Vi får inn mange hundre katter i løpet av et år, og bare tre-fire av de er chippet. Da er det ikke mange eiere å finne tilbake til…
På Dyrenes Hus på Tertnes får kattene endelig fred etter til dels røffe liv i ukontrollerte omgivelser. Foto: Kjell Arne Steinsvik
Hunden Stella ble påkjørt ute på tur med eier. Eieren sier Stella røk begge leddene som støttet opp mot hoften.
– Vi gikk først til sårbehandling på Anicura for å se om de kunne redde foten. Etter en uke skjønte vi at det ikke gikk så bra som vi hadde håpet. Da anbefalte de amputasjon, sier eieren Karina Myrdal.
– Det var vanskelig. Jeg har aldri vært borti en hund med tre bein før. Det var ingen som visste hvordan det skulle bli, og ingen andre som hadde vært bort i en trebeint hund.
I dag går Stella til Dogman Hundehelsesenter én gang i uken.
Det har gitt resultater:
Ti måneder etter ulykken tar Stella springfart inn i vanntredemøllen, og tar styrkeøvelser på en vibrasjonsmatte. På den måten klarer hun i dag å gå som andre firbeinte.
Hundehelsesenteret åpnet sommeren 2021 og er en konseptbutikk som tilbyr rehabiliteringsavdeling og hundehaller hvor Stella kan springe rundt.
– Vi ønsker å ha fokus på forebygging og trening av friske hunder i tillegg til behandling av de som trenger rehabilitering i samråd med veterinær, sier klinikkleder og rehabiliteringsterapeut Sandra Granøe Pavic som med senteret ønsker å gi dyr og eier et sted for å samles, få gode råd og veiledning.
Veterinæren forsto ingenting da Tyson plutselig ikke klarte å gå. Foto: Privat
Familiehunden Tyson ble brått utsatt for lammelser i to av beina. Han gikk fra å være en livlig gutt, til å ikke kunne gå.
Men dyrlegene klarte ikke å påvise skade.
– Jeg har grått så mange tårer over den hunden der, sier Eva Hopland. Hun er tanten til hundeeieren. Hun sier familien var i en fortvilende situasjon.
Så ble de henvist til Dogman Hundehelsesenter:
– Her starter vi rehabilitering så snart vi kan, med massasje, hydroterapi, stå-trening, stimulering og aktivisering, sier rehabiliteringsterapeuten Sandra Granøe Pavic.
Blant annet benytter de vanntredemølle, vibrasjonspute og cavalleti som er en type hinderløype med varierende underlag. På den måten kan de lokalisere skader som trenes opp igjen.
Det skulle vise seg at Tyson var utsatt for Fibrokartilaginøs emboli, forklart som ryggmargs- eller spinalinfarkt. Det medførte oksygenmangel i ryggmarkskanalen og tap av nervevev.
Iskalde poter ble varmet opp allerede første time, og snart var det som om ingen skade var skjedd.
Steffen Juan Sebastian og familien har nylig fått seg et nytt tilskudd i flokken. Det er en liten minigris som har fått navnet Pandi.
Minigrisen Pandi Foto: Steffen Juan Sebastian
Huden til grisen er veldig lik på menneskehuden, noe som gjør kjæledyret allergivennlig.
- Jeg er allergisk mot hund og katt, og livredd sistnevnte. Da vi flyttet fra leiligheten vår til en større bolig, kunne flere drømmer gå i oppfyllelse, så da ble det en minigris, forteller Sebastian.
Alise og Pandi koser seg i hagen Foto: Steffen Juan Sebastian
Familien mener foreløpig at det er helt problemfritt å ha en minigris som kjæledyr.
- Hun går og legger seg selv på kvelden, og sover gjerne 12 timer. Hun tar seg flere blunder iløpet av dagen, sier Sebastian.
En skikkelig kosete minigris
Vi er nå blitt flokken til grisen, og hun følger etter oss nesten overalt. Vi har laget til en binge i stuen, med mat og vannskål, og toalett. Hun sover i bingen, helst under koseteppet med kosebamsen sin, sier Sebastian.
Pandi hviler med kosebamsen Foto: Steffen Juan Sebastian
