Bare Åsane er en del av Schibsted. Schibsted er ansvarlig for dine data på denne siden. Les mer.
Videregående skole

– Et kraftigere verktøy enn vi har vært vant til

Rektor Line Skage på Tertnes vgs har fått et nytt verktøy/problem å ta stilling til. Kunstig intelligens kan gjøre unna skolearbeid i en fei. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Rektor Line Skage på Tertnes vgs har fått et nytt verktøy/problem å ta stilling til. Kunstig intelligens kan gjøre unna skolearbeid i en fei. Foto: Kjell Arne Steinsvik

Rektorene fra flere videregående skoler etterlyser nå en drøfting av teamaet kustig intelligens sammen med Vestland fylkeskommune, så alle skolene håndterer det likt.

– Det er ikke opp til hver enkelt skole å avgjøre hva som skal stenges ute. Skal nettet stenges for et verktøy, må det styres sentralt av IT-avdelingen, sier rektor Line Skage på Tertnes videregående skole.

Les også: Chatrobot skaper nye problemstillinger for skolene

På skolen har den nye teknologien vært diskutert internt, og noen lærere har så smått prøvd å ta den i bruk sammen med elevene som en del av undervisningen.

– Det kan ha en nytteverdi i opplæringen, men i vurderingssituasjonene må vi være obs på det. Der må vi kanskje gjøre om på oppgavene og legge mer vekt på prosessen enn det ferdige produktet i opplæringen.

Det må også diskuteres om kunstig intelligens kan regnes som et hjelpemiddel når oppgavene tillater bruk av hjelpemidler.

Som oftest får elevene bruke en begrenset nettilgang ved eksamener og større vurderingssituasjoner. I to fag var det innført helt åpent nett, men der har Utdanningsdirektoratet nå strammet inn igjen tilgangen etter at ChatGPT kom på banen.

– Dette er et verktøy til, men kanskje litt kraftigere enn vi har vært vant til, sier Skage.

– Det vi trenger hjelp til fra sentralt hold, fra Vestland fylke og kunnskapsdepartementet og utdanningsdirektoratet, er regelverket om hvor det kan brukes.

Rektoren legger til at kunstig intelligens-roboter uansett er noe elevene vil ha tilgang til både hjemme og i skolehverdagen.

– Dette er kommet for å bli, så det må vi bare forholde oss til. Vi må bare lære elevene å bruke det på rett måte, så kan det være et godt verktøy. Noe detektivarbeid tror jeg ikke vi skal drive med, for det kappløpet vinner vi ikke.

Dette må til for å komme inn på VGS i Åsane

Foto:  Morten Wanvik/Vestland fylkeskommune

Foto: Morten Wanvik/Vestland fylkeskommune

22.000 har søkt for å komme inn på en av fylkets mange videregående skoler. Nesten 80 prosent kommer inn på førstevalget sitt – og frist for å svare på førsteinntaket var nylig (16. juli).

Flere hundre kommer inn og skal starte på videregående i Åsane til høsten.

Høyest snitt av de lokale programvalgene krever idrettsfag på Åsane vgs. Der må man ha 45,40 poeng for å komme inn. Det er også det høyest poengsnittet for alle idrettsfag i fylket.

På Tertnes vgs. krever man 41,10 poeng for å komme inn på studiespesialiserende. Det er et lite knepp bak en rekke andre byskoler, som Amalie Skram vgs (51,40), Olsvikåsen (46,90) og Bergen katedralskole/Langhaugen (46.40).

Det er også en oppgang på yrkesfagene. 330 flere søkere har meldt seg i år sammenlignet med fjoråret. Samtidig er det noen hundre som er på venteliste for å komme inn på påbygg, mens 1550 skoleplasser står ledig på grunn av for få søkere.

Ukrainske flyktninger får skoletilbud på Tertnes

Tertnes videregående skole skal opprettet et tilbud til ukrainske flyktninger. Foto: Morten Wanvik/Vestland fylkeskommune

Tertnes videregående skole skal opprettet et tilbud til ukrainske flyktninger. Foto: Morten Wanvik/Vestland fylkeskommune

Mandag 28. mars starter Vestland fylkeskommune et skoletilbud for ungdom fra Ukraina som er i alder for videregående opplæring.

- Vi ønsker å hjelpe flyktningene, sier avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse, Bjørn Lyngdal, i en pressemelding.

I første omgang er det ikke snakk om en formell skoleplass, men et innførende tilbud med faglig innhold som på en videregående skole.

- Vi lager et introduksjonsopplegg med sosiale aktiviteter og en startsamtale om å bli kjent med skolen. Ungdommene skal få innføring i norsk, samfunnskunnskap, engelsk, matematikk, kroppsøving og fysisk aktivitet, sier Lyngedal.

Tilbudet blir for inntil 30 elever.